Urkund, Turnitin og Inspera: kan de oppdage KI?

Urkund finnes ikke lenger

Mange studenter søker fortsatt på Urkund, fordi det var navnet alle kjente i mange år. Men Urkund har skiftet navn og eier flere ganger, og nå er det borte:

1. 1

   Urkund blir Ouriginal

   Det svenske Urkund slo seg sammen med tyske PlagScan og fikk navnet Ouriginal.
2. 2

   Turnitin kjøper Ouriginal (2021)

   Turnitin, som eier det største plagiatverktøyet i verden, kunngjorde kjøpet i mars 2021.
3. 3

   Ouriginal legges ned (30. juni 2026)

   Turnitin skriver på sine egne sider at tjenesten ble avsluttet denne datoen, og at kundene er flyttet over til andre produkter.

Kilder: Turnitin om kjøpet, Turnitin om nedleggelsen.

Dette bruker universitetene nå

Sikt, som kjøper inn digitale tjenester for universiteter og høyskoler, lyste ut en ny nasjonal avtale for plagiatkontroll. Turnitin gikk ikke videre. Det norske selskapet Inspera vant med verktøyet Inspera Originality, og avtalen ble inngått i 2025. Rundt 27 institusjoner brukte den nasjonale tjenesten, ifølge Khrono.

Kilder: Sikt, UiO, NTNU, OsloMet, sjekket 22. september 2026.

Et plagiatverktøy sammenligner teksten din med publiserte kilder, nettsider og andre studenters besvarelser, og viser hvor mye som overlapper. Ved NTNU kan studentene nå også sjekke sine egne tekster før de leverer.

Kan Inspera Originality oppdage KI?

Nei, og det er universitetene selv som sier det. UiO skriver i veiledningen til ansatte at Inspera Originality ikke kan brukes til å vurdere om en tekst er generert med kunstig intelligens. Sikt har sagt til Khrono at verktøyet på ingen måte løser utfordringene med KI-juks.

Grunnen er enkel. En plagiatkontroll leter etter tekst som finnes fra før. En tekst ChatGPT skrev i går kveld, finnes ikke noe annet sted, og gir derfor null treff.

UiO går enda lenger: ansatte har ikke lov til å laste opp eksamensbesvarelser i eksterne detektorer som GPTZero, fordi universitetet ikke har en databehandleravtale med dem. Og i desember 2025 frarådet et regjeringsoppnevnt utvalg institusjonene å bruke KI-detektorer for å avsløre ureglementert bruk.

Og Turnitin?

Turnitin brukes fortsatt ved mange utenlandske universiteter, så det er aktuelt hvis du tar en grad eller et utvekslingsopphold ute. Turnitin har en egen KI-deteksjon, og dette oppgir de selv om den:

Turnitin skriver også at resultatet ikke skal brukes som eneste grunnlag for tiltak mot en student. Leverer du på norsk, er spørsmålet uansett avgjort: modellen er ikke laget for språket ditt. Mer om hvordan detektorene tenker, finner du i hvordan AI-detektorer fungerer.

Kilde: Turnitin om feilrate.

Hva med videregående?

På videregående er bildet mindre oversiktlig, fordi det er fylkeskommunene som velger verktøy. På skriftlig eksamen har Udir sperret internett og krevd låst nettleser siden 2024, så der er KI i utgangspunktet stengt ute. På innleveringer gjennom året varierer det fra skole til skole. Er du usikker, spør læreren hvilke verktøy som brukes og hva som er lov. Det spørsmålet har ingen konsekvenser.

Slik blir KI-fusk avslørt i praksis

Når verktøyene ikke kan avsløre KI, hvordan blir folk tatt? Sakene som har vært i mediene, har nesten alle det samme mønsteret: det er innholdet som røper, ikke språket.

• NTNU, 2023: tre av fire studenter mistenkt for KI-bruk ble felt. Bevisene var sitater som ikke fantes i kildene, en artikkel som ikke eksisterte og sidetall som ikke stemte.
• UiB: tre studenter ble utestengt etter mistanke om KI-fusk. Også her var det oppdiktede kilder som felte dem.
• Ulik straff: Khrono fant i 2024 at oppdiktede kilder fra ChatGPT ga alt fra advarsel til frifinnelse og utestengelse i to semestre, avhengig av institusjon.
• NLA, 2026: en gruppeoppgave ble merket 34 prosent KI av GPTZero, og studentene måtte skrive en ny. Saken skapte debatt nettopp fordi et detektortall ble brukt.

Kilder: Khrono om NTNU, Khrono om UiB, Khrono om ulik straff, Khrono om NLA.

Lærdommen er at den største risikoen ikke er et verktøy, men en kilde du ikke har sjekket. Hvordan du bruker KI uten å havne der, har vi skrevet om i kan læreren se at du har brukt ChatGPT.

Hva loven sier om fusk

Fusk ved universiteter og høyskoler reguleres av universitets- og høyskoleloven § 12-4. Kort fortalt:

Kilde: Lovdata, kapittel 12.

Loven sier ingenting om KI-detektorer. I praksis bygger sakene på sensors skriftlige begrunnelse, som ved UiO skal peke ut nøyaktig hvilke deler av teksten mistanken gjelder. Et tall fra en detektor er ikke nok alene.